tirsdag 5. september 2017

Fin ettermiddagstur til Dronninga i Ersfjorden, Skamtinden 884

Det måtte bli høst før sommeren kom til Nord-Norge. Det var mye folk som benyttet anledningen for en tur i marka i dag. Jeg valgte tur til Rekvika og Skamtinden eller Dronninga som den kalles. Jeg synes området Skamtinden-Storstolpan- St. Hollendaren byr på noe av det beste på Kvaløya.
Skamtinden er en av klassikerne på Kvaløya som man bare må innom for å få påfyll av Kvaløyamagi. Magi var det rikelig av i dag i form av en utrolig utsikt både på vei opp og fra toppen.
Skamtinden er også startpunkt for Ersfjordtraversen som ender opp på Store Blåmann.  I dag var det fine forhold for det meste. Sol, varmt, tørt  og vindstille. Stien opp er grei selv om det er litt fuktig, men på den siste klyvinga opp til toppvarden er det greit å ha tørre forhold.
Det var ikke køtendenser i Rekvika, men noen på vei opp og ned var det.
Neste tur til denne del av Kvaløya håper jeg blir med ski på beina. Nå er det bare å få litt høydemeter i beina som man er klar til det som venter.

Startpunkt Rekvika
Ikke så veldig store bygda.
Del av stien opp langs ryggen.

Fantastisk utsikt allerede på vei opp.

Selveste Storstolpan, fineste kvaløyfjellet i mai.




Sessøya og Håja
Mot Sandøya
Sandøya og Sørfugløya.

Gullrekka
Ersfjorden




Rekvika


Mektig utsikt fra toppen.


2 seigmenn har funnet sitt eldorado.



Nede i bygda igjen.




Gammelskolen i bruk fra 1916- 1975.




Kunne vært en ok hybel.

















tirsdag 8. august 2017

Paleochora. Sol, strandliv og vandring.

Paleokhοra.
 er en liten by på sørkysten av den greske øya Kretas vestlige del. Plassen ligger 77 km, vel 1,5 timers busstur sør for Chania. Det er et herlig avslappende sted som tidlig på 70-tallet var et yndet sted for vestlige hippier. Sentrum ligger på  en liten halvøy som er 400 meter lang og 700 meter bred med krystallklart vann på begge sider. Sandstrand på den ene siden og steinstrand på andre siden, fritt valg.Paleochora er et ypperlig sted for kombinasjonen ferie, badeliv og flotte vandreturer høyt og lavt. Det er gode buss og båtforbindelser som gjør det enkelt å komme seg rundt på små ekspedisjoner.Det er min første tur til Kreta og Paleochora, så det blitt bli kjent tur denne gangen. Vi var der i månedskiftet juli/august som i utgangspunktet ikke er det beste. Mai og september er vistnok beste tid for trekking. Nå er det en del havbris/ vind på sommermånedene, så de 32-35 varmegradene føltes ikke så varme. Vi fikk tatt noen turer i nærområdet, noen med vandring rett fra byen, noen med taxi, buss og båt til startsted. 9 fine turer på våre 10 dager i Paleochora. Noen var så fine at vi måtte gå de to ganger.


Turløypa E4

Paleochora og område rundt byen.


En fin starttur for å bli litt kjent er å ta en liten tur rundt halvøya med startpunkt ved fergekaia, bort til havna og oppom de gamle ruinene på toppen av sentrum, før man fortsetter opp til Analipsi kapell like utenom sentrum. Videre opp går turen opp langs en svingete vei med fast dekke alternativt merket sti opp til mastene på Wigles som gir en vakker utsikt over byen og omgivelsene. Ned går det en litt brattere, men godt merket sti som leder inn på innfartsveien som leder inn ti byen. Som avslutningen tok vi en tur innom campingplassen på østsiden og fulgte strandpromenaden hjem igjen.


De gamle ruinene på toppen av halvøya.

Litt av bebyggelsen.
Stien opp går parallelt med veien

Ikke alle kommer hjem igjen.

Siste bit før høyeste punkt på Wigles.






Halvøya fra høyden.


En litt brattere merket sti ned til innfartsveien.

Kveldstemning 



Paleochora - Anidri - Ianniscari beach - Paleochora.


En av de finere turene med avgang fra Paleochora er opp til Anidri. Enten via vei eller sti opp fra campingplassen og en gammel grusvei som følger høydedraget til den når veien like før Anidri. Begge deler var bra, litt forsering blandt småkratt før man kom innpå grusveien. Større mengder av kratt uten ordentlig sti er en utfordring uten gamasjer da all vegetasjon er hard og stikkende.
På Anidri er det fine muligheter for litt drikke eller en matbit på den trivelige Sto Scolia taverna. Både kirken ved tavernaen og kapellet på høyden over landsbyen er verdt et besøk før nedturen til stranda. Turen fra Anidri til Ianniscari beach går gjennom en fin liten ravine og tar en liten time.
Nede ved havet er det perfekt med litt drikke, lunsj og et bad før turen fortsetter langs stranda inn til Paleochora. Totalt en tur på rundt 14 km.




Stien over campingplassen.



Geitene er nysgjerrige på besøket.






Oppe på den gamle grusveien.





Paleochora fra høydedraget over campingplassen.

Anidri.



Tavernaen i Anidri

Drikke, mat og skygge.


Kirken i Anidri er verdt å stikke innom






Et stusselig krypinn.




Merkinga for avstikkern opp til kapellet.


Stien opp til kapellet.



Kapellet



Inni kapellet.




Stranda fra kapellet.

Ned fra kapellet.



Ravinen ned til stranda.




Drikke og lunsj på stranden før siste del av turen.
Strandveien inn til Paleochora.



Fine forhold for et forfriskende bad i det krystallklare vannet.

Tilbake i Paleochora.



















Elafonisi - Krios - Paleochora


Turen med badebåten til Elafonisi er et must. Badebåten går daglig utenom søndager kl. 10.00 til den vakre stranda Elafonisi. Vær obs på at det er værforbehold og at den ofte er innstilt. Buss er også et alternativ. Turen tilbake er langs den meget godt merkede E4 turløypa som følger strandkanten tilbake til Krios. Derfra er det valgfritt å bestille taxi eller gå de siste 9 kilometerne langs veien inn til Paleochora. Det ble taxi på oss da asfalten ikke fristet i 35 varmegrader.

Vandringen langs alle de sjarmerende småstrendene gir gode bademuligheter, så det ble flere fuktige stopp underveis. Avstanden mellom Elafonisi og Krios er bare 10 kilometer, så det gjelder å ikke stresse men nyte hver kilometer.




Fin tur langs kysten i badebåten.





Badebåten.
Elafonisi.
Kart og rute må studeres.






E4 er godt merket.
Underveis er det utallige vakre usjenerte småstrender.
Vakrere sti skal man lete lenge etter.
Flere fuktige stopp underveis.


Kodak moment.



Pause i skyggen.




Det er flere som liker Kreta.




Krios i sikte.
Siste stigning før servering på Krios.


Azogires - Anidri - Ianniscari beach - Paleochora

En annen variant til Anidri er å ta taxi til Azogires og følge kirkeveien til Anidri. Fra Anidri er det samme ravinen ned til Stranden og grusveien langs sjøen tilbake til Paleochora. Her er det en god sti/vei merket med blått stort sett uten stigning til Anidri. 


Startpunktet til Anidri.


Blå merking.
Den Venetiske broen.

God sti/vei store deler av turen.
Gammel skolebygning.
3 elever , men ingen lærere å se.

Inger, Ellen og Ulf.




Et lite glimt av Paleochora.
Ikke bare myke blomster.


Iansniscari beach



Azogires - Spaniakos - Paleochora.

En annen flott tur med Azogires som utgangspunkt er med taxi til Azogires. Derfra er det litt stigning opp til grotten til de 99 helgene og en tur innom det Tyrkiske fortet før man fortsetter til Paleochora lned angs hovedveien. 


En gresk vaskemaskin i Azogires.


Minibaren var ikke fullt så imponerende.
Turen begynner på god vei.
En Datsun har måttet gå i opplag.

Atter en kirke 



En tur innom grotten før fortet anbefales.


Korsett markerer Cave at the 99 saints.
Ulf og Inger i  stigning opp
Sagnet sier at midt på  1700- tallet bosatte det seg en gruppe med 99 helgener og deres leder seg i grotten. En dag forlot deres leder John grupen for å leve et ensomt liv på øya Akratiri. Han var kledd i et saueskinn mot kulden og ble ved et feiltak skutt med en pil av en jeger og døde. Før han hadde forlatt gruppen hadde de inngått en pakt om at hvis en døde skulle alle de andre også dø. Samme dag ble alle de 99 helgene funnet død av naturlige årsaker.


Inngangen er et yndet sted for duer.



Inngangen til den ca 40 meter dype grotten. Solide stiger er plassert for å komme ned og videre inn til avsatsene.






På tur opp av grotta.



Turen går videre til det Tyrkiske fortet.





Det Tyrkiske fortet.


Ulf og Inger søker ly for vinden på Innsiden




Skytteskårene minner om at det ike har vært like fredelig i alle tider.





Paleochora fra fortet.
Bustete og skarpe buskvekster.



Stien fra fortet til Spaniakos er umerket og har ikke vært rensket på ei stund. 


Gamasjer er en fordel og taes med til neste år.


Nesten nede.


Gammel merking dukker opp.
Broder Ulf og Inger er begynt på de siste kilometerne langs veien ned til Paleochora.



Samaria ravinen

Samariaravinen er en turistmaskin og et lite sjokk når man stort set har gått alene på stiene. Men det er et mektig område som man bare må ha sett. Det er etter min smak litt for tilretttelagt, men det passerer jo tross alt noen titalls tusen igjennom i løpet av året. De første kilometerne måtte vi gå på litt for å kommme seg lit unna de store opphopningene av turister. Når man kom litt i tet og fikk gå partier alene var det en stor opplevelse i den smale kløfta og de bratte fjellveggene rundt. For å komme fra Paleochora til Olemosplatået 1230 meter over havet tok vi lokalbuss. Ravinen er Europas lengste, 16 kilometer lang pluss 2 kilometer langs vei ned til Agia Roumelli. Derifra går det ferge tilbake til Paleochora på ettermiddagen. Hele ravinen ned går fra 1230 meter til havnivå, så det er lettkjøpte kilometer det er snakk om. Store deler er man også skjermet for sola og varmen. 



Lokalbussen til startpunktet


Inger, Ulf og Ellen ved startpunktet.


Godt tilrettelsgt for de fleste.



Ikke så dumt med den taksikringa.



Nede i ravinen.


Litt tett med folk i starten.







Mektige fjellvegger.
























På vei mot det smaleste partiet.



Ravinen skal være rundt 3 meter bred på det smaleste.









Snart ute.


























Varetransport pr. hest






Nede ved betongveien.











Hybel i fjellet





Lokale forfriskninger.






Ferga hjem til Paleochora,









Farvel til Paleochora for denne gang.






Takk for denne gang. Nye og kanskje lengre turer neste gang.