lørdag 8. desember 2018

Vakker adventstid i nord og nå er også snøen kommet.

Snøen har latt vente på seg denne høsten, men nå er det atter flotte forhold i fjellet.
Vi fikk rekordsein sesongstart på Fagerfjell i Ramfjorden sist helg. Det var godt oppgåtte spor fra skolen, ikke så isete som vi hadde fryktet. Mildværet i uka hadde lagd en god såle allerede fra startpunktet. Over skoggrensa ble det jo også gode forhold for vinterens første svinger.
Adventlyset var magisk med flotte farger på himmelen.
Det ble noen forsiktige førstetursvinger på ustødige og sllitne bein. Skulle ikke tro det var samme beina som var på skitur i Juni.


Vakkert adventlys på vei opp Fagerfjell sist helg.


Ikke de store mengdene snø, men god såle.
Utsikt over Ramfjorden
Toppflanken
Hamperokken lokker.

Denne helga var det duket for vinterens første skikkelige puddertur til Gorzelvtinden.
Gorzelvfjellet er et utmerket skifjell innerst i Andersdalen. Med sine store flater og flere nedkjøringsmuligheter er det etterhvert blitt et populert turmål. Fulle parkeringsplasser er blitt et vanlig syn i dalen.
I dag var det mengder med ferske varer og 12 blå på gradestokken da vi gikk fra bilen. Det var et enslig dagsgammel spor som var synlig opp til skogsgrensa. Videre opp var det grynning i herlig snø.
Det var ikke folksomt i dag og sidene lå helt urørt og ventet på å bli signert.
Dagslyset var såpass bra at lyktene ble i sekken på nedturen. Føret var som forventet magisk. Litt trått på grunn av kulden og uvist hvilken glider som var under skiene.
Nå er det bare å glede seg til fortsettelsen.
Takker Thorleif, Terje og Peter for utmerket turfølge i dag.





To NASA eide raketter ble skutt opp fra Andøya da vi skulle begynne å gå fra bilen


Kaldt og rikelig med snø i skogen


Over skoggrensa var sporet borte og grynning til topps


Lekre urørte sider

Et rypekull satt og skuet det merkelige følget som var på vei opp i deres heim.

Storfjellet

Tromsdalstinden

Mot Durmålsfjellet

Vakkert

onsdag 23. mai 2018

Endelig litt nysnø på en av de virkelig store perlene på Breivikeidet, Hamperokken.

Skisesongen går mot slutt og det er bare å gripe mulighetene når det byr seg. Det kalde været med nedbør har gitt oss en siste mulighet for å oppleve litt tørrsnø før det er over for denne gang.
Yr lurte oss litt bort i dag. De lovde oppklaring og sol fra formiddagen og til kvelds, men det kom alt for sent.
På de mange turene opp de vestvendte rennene på Gabrielfjellet har den nordvendte flanken på Hamperokken liget og fristet. I dag så vi muligheten til å få prøvd den etter arbeidstid. Vi hadde siste regnskur på vei inn fra Tromsø, så ikke en optimal start. Snøen hadde krympet betraktelig på den uken siden vi var på Gabrielfjellet. Skiene kunne taes på like etter den nye bua som er kommet like over skoggrensen.
Fra den var det nesten sammenhengende felt med snø opp dalen mellom Middagsaksla og Gabrielfjellet. Fersk tørrsnø dukket også opp etter hvert. Ikke de store mengdene, men akkurat passe.
Føret opp var glimrende, kun en plass var det litt hardt så vi måtte av med skiene 10-15 meter.
Dessverre var toppartiet og eggen innhyllet i skodde, så det ble ingen toppstøt denne gangen. Det var dårlig sikt siste biten opp, så vi kom en del til venstre for skaret der man kommer opp på eggen .Det var heller ikke så fristende å klatre opp uten å se noe så det ble stopp like under toppen.
Men turen opp var så fin og storslått at den blir det flere av.
Nedturen var av den gode sorten og en perfekt avslutning på vinteren. Gode svinger på fin snø i bratt lende smaker godt. Nå er det bare Kjostinden som enda frister før skiene settes bort for sommeren.
Takk til Thorleif, Geir Arne og Ørjan for en flott tur, selv om det alltid er like ufordragelig å ikke komme helt opp.

Hamperokken
Endelig skiføre.


Stigningen opp breen nærmer seg.

Godt føre opp.


Rasteplass like under toppen.

Mot de vestvendte rennene på Gabrielfjellet.

Den meldte sola er på vei og lager en trolsk stemning




Nede av breen er det plutselig blitt antydning til blå himmel.



Det er tett mellom portene før det er slutt på snøen.


mandag 14. mai 2018

Eventyrlige maidager med Senjamagi.


Senja byr på vill og vakker natur.

Store Hesten


Senja leverer atter en gang. Teltliv, skiturer og en antydning til sommertemperaturer er det som skal til for en optimal opplevelse.  Vi kjørte ut til Senja torsdags morgen med Store hesten fra Mefjorden som turmål. Det virket som om det var mange som hadde tatt langhelg og valgt Senja som destinasjon. I Ersfjorden var det en hel koloni av ymse grupperinger.
Området rundt Store Hesten, Breitinden, Burstinden byr på unike muligheter for kombinasjon av flere topper på samme dag. Det er ikke lange avstander mellom godbitene og alle har beskjedne høydemeter.
For oss ble det med Store Hesten denne gang. Turen starter like ved Svarthola der det er gode parkeringsmuligheter. Vi fulgte traseen til kraftlinja opp til 400 meter der vi dreide inn på Lille Hestvatnet. Det var en del overvann, så vi gikk langs vannkanten før vi begynte stigningen opp mot   Store hesten. Vi nøt turen opp lettkledd i sommertemperatur og brukte god tid på toppen . Vi var tidligst oppe og kunne nyte stillheten alene på toppen før hordene kom. Når vi forlot kom et større følge fra NTF opp og flere var underveis. Fantastisk at så mange utnytter godværet i så fine omgivelser.
Store Hesten byr på veldig fin nedkjøring i den vestvendte flanken. Snøen var akkurat passe oppvarmet med løs slush på toppen.

Nesten oppe ved Lille Hestvatnet med Store Hesten på venstre hand.

Peter og Inger rett før de bikker ned til vatnet
Store Hestens Nordflanke.
Lille Hestvatnet var et vakkert skue med litt overvann og de klare blå fagene.
Ryggen opp mot toppen er litt smalere og fin luft på begge sider.

Finere lunsjplass skal man lete lenge etter.


Vakker utsikt i alle himmelretninger er belønningen når man er oppe.
Lille Hestvatnet fra oven.

Mot Bergsfjorden

Fin utsikt til Breitinden fra toppen.
Burstinden.
Roalden
Mefjorden
Husøya.



Full parkeringsplass tyder på at flere er på vei.
NTF er underveis.
Et lite pitstopp i sola  på veien ned.



Det var nesten for godt var i fjellheimen til å forlate men vi hadde ikke funnet leirplass enda. Det er mye som skal klaffe. Morrasol, kveldssol og helst ikke for mye vind. Vi endte opp like utafor Skaland i retning Bøvær. Verdens fineste teltplass med orkesterplass mot storhavet. Det å kunne sitte en kveld med bålet og bare se og lytte på sjøen og fuglelivet er balsam for sjelen.

Teltplass av høyeste klasse.


Bålkos og kveldsmat.






Dekket til kvelds

Litjemoa og Stormoa

Fredag var planen Stormoa, Senjas nest høyeste fjell. Vi parkerte ved tunnelutslaget ved krokelvvatnet og krysset oss opp til foten av Stormoa. Men det var en imidlertidig værforandring på gang. 
Skylaget ble mørkere og mørkere og skodda kom raskt sigende langs toppene. Surt og kaldt ble det også. Det var bare å ta av fellene og komme seg ned til bilen. 
Lørdag var ny dag og nye sjanser. Nå var det blå himmel og sommertemperaturer igjen.
Denne gangen var det full parkeringsplass og mange på tur. En stor gruppe foran oss hadde kurs for Litjemoa. Heldig for oss som fikk Stormoa for oss selv. Ikke det at det ikke er trivelig med selskap. Men det er en smal rygg opp og veldig greit å vite at det ikke er noen over eller under hvis det skulle komme snø eller stein ned.
Turen langs ryggen opp var veldig grei. På de korte bratte snøpartiene var snøen såpass fast at det føltes komfortabelt å klyve opp. Det er ikke så store tumleplassen oppe vinterstid, men akkurat så man får tatt noen bilder før turen ned.
Vel nede ved skiene var det enda så lenge igjen av dagen at vi like godt  tok turen opp til lillebroren Litjemoa. Det ble noen fine svinger før fellene måtte på igjen og kryssing opp til toppen.
Det var første tur opp til Litjemoa og ikke siste. Utsikten og det fine topplatået imponerte meg. Skikjøringen ned er også veldig oversiktig og fin.

Starten av ryggen opp til Stormoa.

En av snøfeltene på vei opp.


Nedre Hestvatnet.

Glad og fornøyd på toppen.
Varden på toppen var nedsnødd og begynt å tine fram.
Krokelvtinden

Krokelvvatnet og startpunkt







Bergsbotn og den markerte renna fra Luttinden i sikte

Vakkert


Ryggen bort til Litjemoa.




Inger på toppen og klar for nedfart






Litjemoa

Stormoa sett fra Litjemoa.


Renna fra Luttinden ser meget fristende ut. Sett fra Litjemoa.


Fin tinderangling bort til Skolpan

Ryggen mot Stormoa.

Rasteplass med utsikt






Takk for nok ei fin helg Senja.