Teleskiers: Eventyrlige maidager med Senjamagi.

Senja byr på vill og vakker natur.

Store Hesten

Senja leverer atter en gang. Teltliv, skiturer og en antydning til sommertemperaturer er det som skal til for en optimal opplevelse. Vi kjørte ut til Senja torsdags morgen med Store hesten fra Mefjorden som turmål. Det virket som om det var mange som hadde tatt langhelg og valgt Senja som destinasjon. I Ersfjorden var det en hel koloni av ymse grupperinger.
Området rundt Store Hesten, Breitinden, Burstinden byr på unike muligheter for kombinasjon av flere topper på samme dag. Det er ikke lange avstander mellom godbitene og alle har beskjedne høydemeter.
For oss ble det med Store Hesten denne gang. Turen starter like ved Svarthola der det er gode parkeringsmuligheter. Vi fulgte traseen til kraftlinja opp til 400 meter der vi dreide inn på Lille Hestvatnet. Det var en del overvann, så vi gikk langs vannkanten før vi begynte stigningen opp mot Store hesten. Vi nøt turen opp lettkledd i sommertemperatur og brukte god tid på toppen . Vi var tidligst oppe og kunne nyte stillheten alene på toppen før hordene kom. Når vi forlot kom et større følge fra NTF opp og flere var underveis. Fantastisk at så mange utnytter godværet i så fine omgivelser.
Store Hesten byr på veldig fin nedkjøring i den vestvendte flanken. Snøen var akkurat passe oppvarmet med løs slush på toppen.

Nesten oppe ved Lille Hestvatnet med Store Hesten på venstre hand.

Peter og Inger rett før de bikker ned til vatnet

Store Hestens Nordflanke.

Lille Hestvatnet var et vakkert skue med litt overvann og de klare blå fagene.

Ryggen opp mot toppen er litt smalere og fin luft på begge sider.

Finere lunsjplass skal man lete lenge etter.

Vakker utsikt i alle himmelretninger er belønningen når man er oppe.

Lille Hestvatnet fra oven.

Mot Bergsfjorden

Fin utsikt til Breitinden fra toppen.

Burstinden.

Roalden

Mefjorden

Husøya.

Full parkeringsplass tyder på at flere er på vei.

NTF er underveis.

Et lite pitstopp i sola på veien ned.

Det var nesten for godt var i fjellheimen til å forlate men vi hadde ikke funnet leirplass enda. Det er mye som skal klaffe. Morrasol, kveldssol og helst ikke for mye vind. Vi endte opp like utafor Skaland i retning Bøvær. Verdens fineste teltplass med orkesterplass mot storhavet. Det å kunne sitte en kveld med bålet og bare se og lytte på sjøen og fuglelivet er balsam for sjelen.

Teltplass av høyeste klasse.

Bålkos og kveldsmat.

Dekket til kvelds

Litjemoa og Stormoa

Fredag var planen Stormoa, Senjas nest høyeste fjell. Vi parkerte ved tunnelutslaget ved krokelvvatnet og krysset oss opp til foten av Stormoa. Men det var en imidlertidig værforandring på gang.

Skylaget ble mørkere og mørkere og skodda kom raskt sigende langs toppene. Surt og kaldt ble det også. Det var bare å ta av fellene og komme seg ned til bilen.

Lørdag var ny dag og nye sjanser. Nå var det blå himmel og sommertemperaturer igjen.

Denne gangen var det full parkeringsplass og mange på tur. En stor gruppe foran oss hadde kurs for Litjemoa. Heldig for oss som fikk Stormoa for oss selv. Ikke det at det ikke er trivelig med selskap. Men det er en smal rygg opp og veldig greit å vite at det ikke er noen over eller under hvis det skulle komme snø eller stein ned.

Turen langs ryggen opp var veldig grei. På de korte bratte snøpartiene var snøen såpass fast at det føltes komfortabelt å klyve opp. Det er ikke så store tumleplassen oppe vinterstid, men akkurat så man får tatt noen bilder før turen ned.

Vel nede ved skiene var det enda så lenge igjen av dagen at vi like godt tok turen opp til lillebroren Litjemoa. Det ble noen fine svinger før fellene måtte på igjen og kryssing opp til toppen.

Det var første tur opp til Litjemoa og ikke siste. Utsikten og det fine topplatået imponerte meg. Skikjøringen ned er også veldig oversiktig og fin.